Feirer du Halloween?

Feirer du Halloween? Det gjør vi!

Snart braker det løs med artikler om denne omdiskuterte feiringen. Hvor fælt det er at nordmenn ikke holder seg til norske tradisjoner og sløsing med penger. Hvor irriterende det er at utkledde barn er så frekke og ringer på dørene for å tigge etter godteri. Og ikke minst hvor grusomt det er at de ikke er julebukker som synger istedenfor. Setningen: Vi vil heller ha julebukker på døren, ikke frekke barn som spør etter godter uten å synge for det. Hvorfor skal vi velge? Er det ikke koselig å ta i mot en ny tradisjon og samtidig bevare den gamle? Halloween er en feiring for barn! En dag i året der barn får lov å kle seg ut, spise godteri og «leke» med foreldre, søsken og venner. En dag i året som er spennende, mystisk og morsom. Hvorfor er vi vaksne så i mot dette? Er det så mye bryderi med en ekstra dag i året, der barna er i fokus? Det forstår ikke jeg! La oss heller hylle og ta i mot denne tradisjonen med åpne armer, det er en fest dag for våre barn. Så lenge vi har regler som at utelyset skal være avslått hos de som ikke ønsker besøk, så ser jeg ærlig talt ikke problemet.

Vi har feira Halloween i noen år, og for barna er dette en dag som nesten kan likestilles med jul. Det er nedtelling et halvt år før og det er stor planlegging av hva de vil kle seg ut som. Dette er en veldig spennende dag. Jeg som mor har fokus på at det ikke skal koste så mye og at familiekos hjemme er viktigere enn å gå rundt i nabolaget. Vi har laget en tradisjon der vi spiser Halloween pannekaker (rød konditor farge) pynter huset med edderkopper og har levende lys. Vi lager også gresskar og hele familien har skikkelig kvalitetstid. Når det nærmer seg kveld kler barna seg ut og vi reiser rundt til familie, venner og slår oss sammen med andre familier for å gå rundt i nabolaget. DET aller mest spennende og artige er å besøke Heksa. Det er en gammel dame ifra USA som pynter hele huset sitt og er utkledd som heks. Dette er en dame som bruker noen timer av livet sitt hvert år for å glede barn som ringer på. Det hun gjør betyr så mye og er utrolig spennende. Jeg håper flere vaksne tar seg tid til å spre glede og spenning,istedenfor å slukke lyset eller smelle døren igjen når et håpefullt barneansikt står utkledd utenfor i et kostyme de er svært stolte av!! La oss hylle og oppmuntre mennesker som legger vekk irritasjonen og heller går inn for å gjøre dette til en gledens dag for våre barn. Våre barn som ikke forstår hvorfor voksne blir sinte når det er Halloween og glade når de er julebukker.

ADHD

adhd svart


Jeg fikk diagnosen ADHD i 2008, som 20 åring. Som liten vaks jeg opp med to brødre som fikk diagnosen i ung alder, og verken jeg eller foreldrene mine tenkte tanken på at at jeg også hadde det. Litt rart å tenke på i ettertid når jeg kjenner til alle symptomene jeg hadde og fortsatt har i stor grad. Grunnen er nok at jeg er ikke hyperaktiv, og det var det som folk forbandt ADHD på 90-tidlig 20-tallet. De siste ti årene har vi økte kunnskaper om denne omdiskuterte diagnosen, og at det ikke nødvendigvis er hyperaktivitet som er det største symptomet. Det er faktisk konsentrasjon. Det å klare å konsentrere seg er som oftest en stor utfordring for de med ADHD, selv om vi med denne diagnosen er like forskjellige som folk flest, er det konsentrasjonen som er det store bindeleddet. Det kan være den stille, sjenerte jenta i klasserommet, klassens klovn, læreren som alltid kommer for sent, eller han som alltid lager bråk. Det viktigste er og ikke sammenligne med han eller hun som du vet har adhd, men faktisk lese deg opp på denne diagnosen. Og VÆR SÅ SNILL, og sil ut alle de skriveriene som ikke er seriøse, bruk fornuftige og seriøse kilder som kan dokumentere det som står. Jeg er så lei av å lese/høre om forskjellige teorier, metoder og alt mulig annet kvakksalveri når det gjelder denne diagnosen. Jeg blir både lei meg og sint når jeg leser at denne diagnosen ikke finnes, medisinene er livsfarlige, at det går an å kurere adhd med rett kosthold, eller at det er foreldrene og oppveksten som er den store syndebukken. Selvfølgelig kan noe av dette stemme for noen men for de aller fleste er dette kun bullshit som kun er ødeleggende. Hadde det finnes mat som kunne «kurert» denne diagnosen så hadde vi vist det. Medisinene som blir brukt er A-preperat (narkotika klassifisert) og høres farlig ut. Men husk at etter så mange år med forskning så er det fortsatt en medisin som fungerer og som ikke er farlig så lenge en bruker riktig dose til rett tid, og blir fulgt opp av lege. Ja, det finnes bivirkninger, en hel liste faktisk og her må hver enkelt veie opp bivirkningene med effekten medisinen gir. Noen synes bivirkningene er for plagsomme til at de vil bruke medisinen, mens andre synes det går greit. En viktig ting å huske på er at det er du som bestemmer hva type medisin og dose som er riktig for deg.

Tilbake til meg igjen!! 😉

Jeg er en kvinne på 29 år, har tre barn og er gift. Bor på landet og jobber med psykisk utviklingshemmede. Jeg har snart gått på medisiner i 10 år, med unntak av graviditet og amming. Jeg går på Ritalin, og dosen har variert litt opp og ned i løpet av disse årene. I mine øyne er det fortsatt et ganske negativt syn på adhd, og det er som oftest problemene med denne diagnosen som blir skrevet om. Jeg ville skrive om de positive sidene og faktisk vise folk at det er ikke kun kriminelle, navere og useriøse som har adhd. Det er faktisk tre barns mødre som jobber i helsesektoren som har det også. Og det er helt NORMALT. Noen blir forskrekket når jeg sier at jeg har adhd, noen hadde allerede skjønt det, og noen for en aha opplevelse. Men det alle lurer på er hvordan det er å ha adhd? Hvordan føles det? Det jeg pleier å si er: Når jeg ikke går på medisin føles det ut som at jeg står i en stor by med masse folk, lyder og bevegelser rundt meg. Og når jeg har tatt medisin føles det ut som at jeg står på en fjelltopp helt alene. Så stor forskjell er det for meg om jeg tar medisin eller ikke. Og jeg elsker begge deler, det gjør jeg!! Hovedgrunnen til at jeg går på medisin er for de rundt meg. At barna mine har en mor som klarer å gjennomføre en dag med aktiviteter, rutiner, husarbeid og alt det andre som følger med. At jeg ikke glemmer foreldremøtene, glemmer å lage middag eller tørke våte regnklær. Det er viktig synes jeg. For min ektemann går jeg på medisiner for at ekteskapet vårt skal holde. At jeg ikke har humørsvingninger ut av en annen verden, får med meg det han sier, ikke glemmer noe som er viktig for han og er en balansert kone som ikke tror noe som ikke er sant, kun for at det føles slik for meg. MEN av og til har jeg dager der jeg ikke tar medisin, og da er det liv i leiren. Huset brister av energi, barna har en mor som kan leke ponni, lage teater, bygge lego og klatre i trær uten å bli lei, mannen min har en kone som blir overlykkelig av frokost, kan hoppe av glede for en gråstein og bli overstrømt med klemmer, kyss og latter. Og jeg kan nyte det å være meg selv, og familien kan nyte de positive sidene med diagnosen min. Det er både negative og positive sider, og jeg vil fremme de positive. Jeg er ADHD og ADHD er meg.

 

ADHD I EKTESKAPET.

 

  • Beklager for sokken i trappa som jeg aldri plukket opp. Jeg såg den ikke, og var ikke klar over den før du vart irritert. Men kjøkkenskuffen vart ryddet og organisert i dag, alt utstyret har fått nye mer logiske plasser. 
  • Beklager for at jeg vart så sint over en krangel, mine følelser bobler lett over. Jeg har faktisk allerede glemt hvorfor jeg var sint i utgangspunktet, er ikke det fantastisk? Nå er jeg strålende blid igjen.
  • Beklager for at jeg glemte å vaske hus i formiddag. Jeg har sitt på dokumentarer på youtube om global oppvarming i seks timer. 
  • Beklager for at jeg aldri husker hvilket snop du liker best, men jeg har kjøpt dobbelt opp for å være på den sikre siden altså.
  • Beklager for at jeg blir så engasjert over noe på de dårligste tidspunkt og prater i ett sett når du er opptatt. Jeg evner ikke å planlegge slikt, det kommer på impuls
  •  Beklager for alle prosjektene eg begynner på men aldri blir ferdig med. Du skjønner det at jeg har tusen ideer og en kreativitet som bobler.
  • Beklager for alle impulskjøpene mine. Heldigvis er det som oftest billig eller kjøpt på en bruktbutikk. #skattejaktergøy
  • Beklager for at jeg ikke orker å skrive mer, nå er jeg sliten. Hadde planer om å skrive mer gitt. Men er fornøyd med 1232 ord på et innlegg… 🙂 

 

Det første innlegget!

Hei!

Det aller første innlegget for aller første gang i den alle første bloggen! Dette er vell en impuls handling som overhodet ikke var planlagt og som jeg ikke har noen kunnskaper om. Som et lam blant ulvene!! Det føles rart å kalle det en blogg, i mine tanker er det en slags plattform hvor jeg kan tømme tankene mine. Jeg har planer om å tømme hodet mitt med alt som bobler og bruser der inne. Den lager dikt, tenker politikk, er kreativ, dum, morsom, irriterende, hjertevarm og genial av og til. Den tenker på konspirasjonsteorier, krig, religioner, kryssord, familie, jobb, lurer på mye og har en fantasi over det normale. Den har også ADHD!!!  Nå har dere en pekepinne på hva som muligens kan komme av innlegg. Håper du som leser blir underholdt på den ene eller den andre måten.